Får du delta i å definere deg selv?

Du er kanskje noens datter, søster, kollega og bestevenn. Men når er du hva – og når er de andre rollene satt til side. Ikke minst: hvem skal få definere rollene dine?

Vi snakker mye om rolleforståelse i foredragene våre. Og at kun du skal få definere når de ulike rollene du innehar i livet er relevant for deg. La oss ta et opplagt eksempel for vår del: Står vi fremfor en bratt trapp er det selvfølgelig superrelevant å ta stilling til at vi sitter i rullestol (og vi trenger mest sannsynlig hjelp fra mellom en til tre gode hjelpere, gjerne noen  muskelbunter) for å komme oss til toppen av trappa. I det tilfellet blir det dumdristig og naivt å tenke at ikke rullestolen er relevant.

Foto_ Heida Gudmundsdottir
Foran en trapp er det selvfølgelig vesentlig å ta hensyn til rullestolen. Men hva med situasjoner som ikke har hindringer – er det relevant da? Foto: Heida Gudmundsdottir

Men hva så i jobbsøkingssituasjoner til et kontor? Eller en hotellovernatting med heis, tilrettelagt HC-bad, størrelse og senger? Er rullestol relevant da? Nei – sier vi. Fordi: rullestolen møter ikke hindringer. Vi møter ikke hindringer. Vi er i disse situasjonene ikke å regne som funksjonsutfordrede.

Vi tror denne tanken er sunn og viktig å ha med seg i alle rolleforståelsene i livene våre. Rullestol er et opplagt eksempel for oss, men vi liker vel så gjerne (om ikke mer) å bruke andre eksempler. Hvem er du som søster, for eksempel? Hadde det ikke vært meget snodig å komme trekkende med fagtermer fra jobben i samtale med et kjært søsken, for eksempel? Rollen din som kollega er i dette tilfellet uten betydning. Sammenligningen er kanskje ikke så åpenbar, men likevel.

Budskapet vårt er i denne sammenhengen like enkelt som det er viktig. Vi mener du er den som skal bestemme når de ulike rollene, vanskene, funksjonene, sidene ved deg skal være av betydning – og viktigere: når de ikke skal stå i fokus. Bare ta et eksempel: Hvor utrolig merkelig og irriterende hadde det vel ikke vært for deg om alle rundt deg i tide og utide skulle påpeke at du er arbeidstaker samtlige deler av din fritid? Den tiden da du febrilsk prøver å sjonglere mellom matlaging, klesvasking, avslapping og tv-titting – og du i alle fall ikke hadde overskudd til å tenke jobb?

frog-1339892_1920
Gøy å bli stempla som «den stressa», «den flinke» eller «den arbeidsnarkomane», si! Hva gjør egentlig de med oss å bli satt i bås – og sete andre i bås?

Vi tror det er viktig å møte medmennesker med åpenhet og raushet, og huske på at en rolle kun er en del av deres historie. Kanskje kan man spørre seg selv innimellom, i det man kjenner seg fristet til båstenkingen: er dette virkelig relevant for saken nå? Vi forsøker så godt vi kan å trene på dette når vi orker og har overskudd. Fordi vi mener det er verdt det. Fordi vi gjerne vil bli møtt sånn selv.

Får du definere den du vil være og når?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s